himmelflukt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
flukt opp mot eller bortover himmelen
| jf. vingeflukt
SITAT
-
fra rundt 20 meters høyde kaster himmelen henne fra seg. [Paragliderpilotens] foreløpig siste himmelflukt ender på Ullevaal sykehus(Aftenposten 18.11.1992/35)
2
overført, særlig poetisk om tankens eller følelsens flukt og løftning
SITATER
-
gothisk himmelflugt
-
sjelden eller aldri viste [Henrik VIII] seg mer rørende enn i sin første kjærlighet til Anna Boleyn. Det var hans himmelflukt, en bevinget okses luftakrobatikk(Verdens Gang 31.08.1948/3)
-
[komponisten Cole Porter] og likesinnede herrer ble sammenlignet med utbrente rakettstokker som forlengst hadde oppgitt de rene lengslers himmelflukt(Aftenposten 16.11.1985/30)