Det Norske Akademis Ordbok

himmelflukt

himmelflukt 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært
 flukt opp mot eller bortover himmelen
 | jf. vingeflukt
SITAT
  • fra rundt 20 meters høyde kaster himmelen henne fra seg. [Paragliderpilotens] foreløpig siste himmelflukt ender på Ullevaal sykehus
     (Aftenposten 18.11.1992/35)
overført, særlig poetisk om tankens eller følelsens flukt og løftning
SITATER
  • gothisk himmelflugt
     (Carl Theodor Caspari Polemiske Sonetter 42 1880)
  • sjelden eller aldri viste [Henrik VIII] seg mer rørende enn i sin første kjærlighet til Anna Boleyn. Det var hans himmelflukt, en bevinget okses luftakrobatikk
     (Verdens Gang 31.08.1948/3)
  • [komponisten Cole Porter] og likesinnede herrer ble sammenlignet med utbrente rakettstokker som forlengst hadde oppgitt de rene lengslers himmelflukt
     (Aftenposten 16.11.1985/30)