Det Norske Akademis Ordbok

himmelfallenhet

himmelfallenhet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av himmelfallen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være himmelfallen
; sterk forundring eller forbauselse
SITATER
  • en snev av himmelfallenhet
     (Knut Hamsun Men livet lever I 47 1933)
  • reaksjonene gikk fra himmelfallenhet til fordømmelse
     (Dagens Næringsliv 31.05.1997/8)