hilpeis
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:`l-]
ETYMOLOGI
første ledd til hile
BETYDNING OG BRUK
fiske, dialektalt
tynn, buet metallpinne som er festet til blysøkke på håndsnøre
(djupsagn), og som senetråd med krok(er) er hengt på
SITAT
-
det er snøre med blylodd og en buet jarntein, hilpeisen, og en lang streng i enden, og tilslutt en angel med beite