Det Norske Akademis Ordbok

hikst

hikst 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; hikstet, hikst
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hikstet
ubestemt form flertall
hikst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hikst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hikste
BETYDNING OG BRUK
1 
sterkt, hørbart gisp, tak etter pusten
SITATER
  • han gir en underlig higst, mest som en hulk
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 175 1904)
  • han føler et rædselsskrik i sit bryst, men faar det kvalt, faar det stanset som i et hikst
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 251 1915)
  • [hun] satte i en hikst
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 75 1917)
  • Lars kjendte en hikst i halsen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 108)
  • jeg forsøkte å riste av meg hikstene som boblet opp fra magen
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 189 2010)
  • Sima røkte uten å trekke ned, hun gråt og røken kom ut i små hikst
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
2 
mest dialektalt
 hikk