hikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; hikken / hikket, hikk 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
hikken / hikket
ubestemt form flertall
hikk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hik:]
ETYMOLOGI
til hikke
BETYDNING OG BRUK
det å hikke en enkelt gang
| jf. hikke
SITATER
-
et hik-hik udenfor i svalgangen(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 208)| i skildring av punsjdrikking
-
hun klarte ikke ligge på sitt eget rom og lytte etter de usalige hikkene til onkel Elias
-
det unnslapp ham et hikk