hihulitt
substantiv
BØYNINGen; hihulitten, hihulitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hihulitten
ubestemt form flertall
hihulitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hihuli´t:]
ETYMOLOGI
trolig finsk lydord, for å etterligne
lydene fra forsamling i ekstase
BETYDNING OG BRUK
nedsettende, som økenavn
SITAT
-
tilhørerne falt ofte hen i krampaktige utbrudd med vill tungetale og blev derfor kalt for «hihulitter».