high five
substantiv
BØYNINGen; high fiven, high fiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
high fiven
ubestemt form flertall
high fiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hai faiv]
ETYMOLOGI
fra engelsk high-five 'høye fem'; annet ledd henspiller
på håndens fem fingre
BETYDNING OG BRUK
begeistret hilsen hvor to personer løfter hver sin arm
og slår håndflatene mot hverandre
SITATER
-
etterpå slo far og datter hendene sammen i seiershilsenen «high five»(Dagbladet 06.11.1996/23)
-
de springer rundt hverandre og på hverandre, hoier og roper, slår såkalte high fives(Klassekampen 26.08.2003)
-
«bravo,» roper far og gir Klaus en high-five(Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)
-
han [holdt] ut hånda for en high-five(Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 37 2017)
-
han ga meg en high five som gjorde at det brant i håndflata etterpå(Pia Edvardsen En velskapt pike 160 2024)