hierofant
substantiv
BØYNINGen; hierofanten, hierofanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hierofanten
ubestemt form flertall
hierofanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi-erofa´nt]
ETYMOLOGI
via senlatin hierophantes, fra gresk hierophantes, grunnbetydning 'foreviser av de hellige ting'; første ledd til gresk hieros 'hellig'; annet ledd til phainein 'vise,
lære'
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
yppersteprest for gudinnen Demeters tempel i Elevsis i
Attika
; mysterieprest
| jf. mystagog
SITAT
-
på adepten kalte hierofanten: «Lazarus, kom ut!»