hibernere
verb
BØYNINGhibernerte, hibernert, hibernering 
preteritum
hibernerte
perfektum partisipp
hibernert
verbalsubstantiv
hibernering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hibærne:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin hibernare, til hibernus 'vinterlig'; jf. fransk hiberner, engelsk hibernate
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
tilbringe vinteren i en dvaletilstand, med fysiologisk
tilpasning til kulden og til lavere kroppstemperatur og -aktivitet
enn vanlig
2
farmakologi
nedkjøle mennesker kunstig ved hjelp av legemidler