hh
substantiv
BØYNINGen; hhen, hher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hhen
ubestemt form flertall
hher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:`hå]
ETYMOLOGI
forkortelse (initialord) for hofteholder
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
hofteholder
| jf. behå
SITAT
-
en av Oslo’s og landets største behå-, hh- og konfeksjonsfabrikker(Arbeiderbladet 1957/45/3/2)