Det Norske Akademis Ordbok

heuristikk

heuristikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; heuristikken, heuristikker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heuristikken
ubestemt form flertall
heuristikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[heuristi´k:], [hevristi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til heuristisk, jf. gresk heuriskein 'finne', se heureka; jf. suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 læren om de metoder som tjener til å oppnå nye vitenskapelige resultater
; oppfinnelseskunst
; heuristisk metode
UTTRYKK
positiv heuristikk
metodologiske regler som angir retning for et forskningsprogram
negativ heuristikk
metodologiske regler som angir hva et forskningsprogram bør unngå
psykologi
 kognitiv snarvei (basert på tidligere erfaringer) som man bruker når man prosesserer informasjon og gjør vurderinger
SITATER
  • nok en snarvei, eller heuristikk, er at vi bedømmer folks kompetanse eller troverdighet ut fra andre tegn, som høyde eller ansiktsform
     (Klassekampen 12.01.2012)
  • vurderingene våre baserer seg sjelden på logisk og systematisk resonnering. Tvert imot bruker vi intuisjon og skjønn, samt såkalte forenklingsstrategier eller heuristikker
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
pedagogikk
 læremetode som leder eleven selv til å gjøre oppdagelser (i stedet for å bli instruert)
IT
 heuristisk metode (med bruk av algoritmer som ignorerer om en løsning kan bevises eller ikke)
EKSEMPEL
  • virussøk ved hjelp av heuristikk
SITAT
  • vi resonnerer heuristisk. Begrepet «heuristikk» hentet de [psykologene Kahneman og Tversky] fra informatikken
     (Morgenbladet 01.04.2005/26)