Det Norske Akademis Ordbok

heterofoni

heterofoni 
substantiv
UTTALE[hetərofoni:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Heterophonie; sammensatt av hetero- og -foni
BETYDNING OG BRUK
musikk, ifølge klassisk gresk teori
 enkel flerstemmighet som f.eks. fremkommer ved at et akkompagnerende instrument spiller samme melodi som solostemmen, men utstyrer den med forsiringer
SITAT
  • [omkring] 150 f.Kr. begynte man å spille en enkel stemme til hovedmelodien som ble sunget, og denne spilte melodi var nesten lik sangen, men den forsirte den, dvs. den hoppet opp og ned, men alltid nær melodien. Dette var heterofoni
     (Askøy Tidend 10.04.1953/3)
musikk, især i etnomusikk
 improvisert samspill eller samsang av flere selvstendige stemmer på grunnlag av et tema
SITAT
  • musikalske teknikker fra hele verden, fra søramerikansk folkemusikk til afrikansk heterofoni og europeisk liedtradisjon
     (Aftenposten 23.01.2018/4)