MODERAT BOKMÅLherset, herset, hersing
preteritum
herset
perfektum partisipp
herset
verbalsubstantiv
hersing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mase
; ståke
; streve
SITATER
-
oik oik, jeg hadde mast og herjet og hersjet og bersjet så lenge med språket at språket rent tok overhånd
-
noen [prester] maste og herset med folkene fra begravelsesbyrået
2
kommandere
; dominere
; bruke seg
SITATER
-
[en] som han kunde herse med og være overlegen mot
-
«La være!» herset junkeren, ilter av hast
-
en dominerende person som likte å herse
-
det var nettopp en dilter Sølvreven trengte. … en han kunne påvirke og herse med
-
[Marie] kjente seg herset med
-
skipsreder Georg Spenning likte å herse med folk i full offentlighet(Kjell Ola Dahl Lindeman & Sachs 5 2006)