Det Norske Akademis Ordbok

herreperson

herreperson 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd herre
BETYDNING OG BRUK
litterært, spøkefullt
 (fornem) mann, herre
 | jf. damesperson
SITATER
  • en fremmed herreperson
     (Knut Hamsun Rosa 23 1908)
  • [konsulen] var byens fineste herresperson og murede støtte
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger IV 258)