herremoral
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Herrenmoral, begrep hos den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900)
BETYDNING OG BRUK
litterært, særlig i Nietzsches filosofi
moral som skal være typisk for den sterke og frie personlighet,
og preget av selvtillit og stolthet
| til forskjell fra slavemoral; jf. overmenneske
SITAT
-
overmenneskets herremoral bestod i at det konsekvent og hensynsløst levde etter det prinsipp at alt det som tjente dets maktvilje og livsutfoldelse var godt(Reidar Myhre Pedagogisk idéhistorie 335 1970)