Det Norske Akademis Ordbok

herberge

Likt stavede oppslagsord
herberge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLherberget, herberget, herberging
preteritum
herberget
perfektum partisipp
herberget
verbalsubstantiv
herberging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ`rbærgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt herbergja, fra middelnedertysk herbergen, avledet av herberge (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
mest arkaiserende, om eldre forhold
 gi herberge, husly
; huse
SITATER
  • [Lavrans og Ragnfrid] herberget Guds tjenere og folk som for i kirkens ærinder
     (Sigrid Undset Kransen 4 1920)
  • Vesle-Kersti … var barnefødt i huset som herberget ham
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 98 1964)
2 
sjelden
 få husly
; losjere
SITAT
  • han … gjorde sig foreløbig en reiskaate under en stor furu til at herberge i
     (J.M. Ingebritsen Storjorden 114 1923)
     | jf. kote