heptakord
substantiv
BØYNINGen / et; heptakorden / heptakordet, heptakorder 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
heptakorden / heptakordet
ubestemt form flertall
heptakorder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[heptakå´r-d]
ETYMOLOGI
av hepta-, til gresk hepta 'syv',
og kord, til gresk khorde 'streng'
BETYDNING OG BRUK
musikk
(skala)rekke på syv toner