henviser
substantiv
BØYNINGen; henviseren, henvisere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
henviseren
ubestemt form flertall
henvisere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`nvisər]
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
(autorisert) person som henviser (noen) til videre undersøkelse,
til spesialist e.l.
SITATER
-
hvor har vi fått våre klienter fra? Fra alle de tradisjonelle henvisere, med skolen øverst på listen og fra foreldre og elever selv(Tidsskrift for Norsk psykologforening 1975/nr. 4/23)
-
henviseren beskrev bekymring for dyspraksi(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 31.10.2017)| jf. dyspraksi