henoteisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; henoteismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
henoteismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[henote-i´smə]
ETYMOLOGI
av gresk hen 'en', theos 'gud' og suffikset -isme; innført av religionshistorikeren
Max Müller i 1867
BETYDNING OG BRUK
religion
det at én blant flere erkjente guddommer i en religion
får tilbederens udelte oppmerksomhet
| jf. monoteisme