Det Norske Akademis Ordbok

hengedekk

hengedekk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, på bilferge e.l.
 dekk som er heisbart opphengt i et fast dekk og har hyller (etasjer) for innlasting av personbiler (og som i oppheist stilling gir plass for større biler på det faste dekk under)
SITATER
  • bildekket, som får en fri høyde på 4.30 m er utstyrt med hydraulisk opererte hengedekk som muliggjør transport av personbiler i 2 høyder
     (Kongsvinger Avis 1971/53/8/5)
  • [fergen kan] laste 90 personbiler tilsammen på hoved- og hengedekk
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1983/155/10/4)