Det Norske Akademis Ordbok

henfallenhet

henfallenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av henfallen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være henfallen
; det å være avhengig (av rusmidler)
SITATER
  • [røyking] fører til nikotinhunger og henfallenhet som ved avhold viser største utslag i rastløshet og irritasjon
     (Aftenposten 1963/266/2/8)
  • som så mange medikamenter kunne kuren inneholde elementer av henfallenhet og lastefullhet, av narkomani
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 192 1966)
  • henfallenheten til gjentagelsen og repetisjonen
     (Ragnhild Evang Reinton På sporet av Marcel Proust 200 1993)
  • henfallenheten til en skjønnhetskult, det var denne tids [form] for borgerlig eskapisme
     (Elsbeth Wessel Wien 200 1999)