Det Norske Akademis Ordbok

hendelse

hendelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hendelsen, hendelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hendelsen
ubestemt form flertall
hendelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`n:(ə)lsə], [he`nd(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hende, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
noe som hender
; begivenhet
; tildragelse
EKSEMPLER
  • dagligdagse hendelser
  • historiske hendelser
SITATER
  • ulykkelige hændelser
     (Henrik Ibsen De unges forbund 78 1874)
  • Oslo-folk har en egen evne til aa ta store hendelser med ro og fatning
     (Nationen 1933/82/3/2)
  • det amerikanerne kaller en happening, og som på norsk kanskje kunne kalles «hendelse»
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 42 (1964))
  • nevrokjemiske hendelser påvirker sosiale prosesser, og sosiale prosesser påvirker nevrokjemiske hendelser
     (forskning.no 11.11.2008)
UTTRYKK
du hendelse
i utbrudd
  • om jeg vil ha konjakk? Å du hendelse!
     (Trond Davidsen Erkki Murole LBK 2000)
1.1 
dramatisk begivenhet
SITAT
  • han kjenner han har behov for en enkel dag uten hendelser
     (Tore Renberg En god tid 33 2000)
2 
tilfeldighet
; slumpetreff
UTTRYKK
ved en (ren) hendelse
(helt) tilfeldig
  • vi fikk greie på det ved en ren hendelse