hemse
verb
BØYNINGhemset, hemset, hemsing 
preteritum
hemset
perfektum partisipp
hemset
verbalsubstantiv
hemsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`msə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
heise, hale (opp)
SITATER
-
da han fikk bunn [med juksa], hemset han opp tre favner
-
han hemset den [dvs. steinbiten] inn over ripa
-
de hemser sekken bedre opp på ryggen(Arbeider-Avisa 1969/142/12/6)
-
mamma hemser han [dvs. sønnen] ut av løypa(Rana Blad 31.01.2007/15)