helsko
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt helskór; første ledd av hel 'dødsriket,
de dødes bolig; dødsgudinnen'; jf. norrønt helför
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
sko som man binder på liket, og som det skal gå på helveien med
SITAT
-
han hadde bundet helsko på liket, og da han hadde lagt det i graven, viste han det til Valhall(Vera Henriksen Helgenkongen 147 1963)