helsing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; helsingen, helsinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helsingen
ubestemt form flertall
helsinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lsiŋ]
ETYMOLOGI
fra svensk hälsing
BETYDNING OG BRUK
sjelden
innbygger i, person fra landskapet Hälsingland i Sverige
SITAT
-
helsinger og jemter(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 160)