helrune
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av norrønt hel 'dødsriket, de dødes bolig; dødsgudinnen'; jf. norrønt helför
BETYDNING OG BRUK
litterært, arkaiserende
drepende rune
SITAT
-
jeg har rammet deg hardt med helruner