helming
substantiv
BØYNINGen; helmingen, helminger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helmingen
ubestemt form flertall
helminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lmiŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt helmingr 'halvpart'
BETYDNING OG BRUK
litterært
halvdel
; halvpart
SITAT
-
den andre helmingen i strofe 2 i Vǫluspá(Maal og Minne 1963/79)