helme
verb
BØYNINGhelmet, helmet, helming 
preteritum
helmet
perfektum partisipp
helmet
verbalsubstantiv
helming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lmə]
ETYMOLOGI
dansk form helme, av eldre dansk helme, avledet
av dansk dialekt helm 'stille, rolig', grunnbetydning 'bli
matt (av hete eller tørst)'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden, mest
i forbindelse med nektelse
holde opp
; gi seg
SITAT
-
jeg helmer ikke, før jeg også får Dem til at le