hellebard
substantiv
UTTALE[heləba´r-d]
ETYMOLOGI
via tysk Hellebarde, av middelhøytysk helmbarte, sammensatt av helm 'skaft' og barte 'øks'
BETYDNING OG BRUK
hugg- og stikkvåpen med langt skaft som ender i et spydblad
og nedenfor spydbladet har et (halvmåneformet) økseblad med bakovergående
spiss eller øksehammer (brukt av fotfolk
særlig på 1300-, 1400- og 1500-tallet)
EKSEMPEL
-
soldater med lanser og hellebarder
SITATER
-
jf. foreldetha, der staaer Carl med hvas hellebarde, vak som en varde
-
et buldrende opptog av knekter med hellebarder
-
befolkningen rustet seg [med] kniver, økser, klubber og hellebarder