Det Norske Akademis Ordbok

heisetårn

heisetårn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg
 tårn brukt under oppføring av en høy bygning til heising og fordeling av byggematerialer
 | jf. heisekran
SITAT
  • montere glideforskalingen og bygge heisetårn
     (Glåmdalen 1970/135/1/2)
bygg og anlegg
 tårn med heis i pakkhus, fabrikk e.l.
SITATER
  • pakkhusene lå på rad med heisetårn og hvitmalte porter
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 1211934)
  • heisetårnet har rene og ubrutte linjer, An-Magritt. Loddlinjen avviker tre tømmer mot nord
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 320)