Det Norske Akademis Ordbok

heimert

heimert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig avledet med suffiksert -ert av heime; se hjemme
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 hjemmebrent
SITATER
  • jentene hadde med seg «heimert»
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 160 1987)
  • [han] sa at du kurerte han en gang, dårlig heimert, at han lå dritings og spydde i sofaen din og at du ikke sladra til mora hans
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)