heile
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; heilen, heiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heilen
ubestemt form flertall
heiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæi`lə]
ETYMOLOGI
av norrønt heili, heilir
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
Leateig kan dingle hist foruten vet i heile