hege
verb
BØYNINGheget, heget, heging 
preteritum
heget
perfektum partisipp
heget
verbalsubstantiv
heging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:`gə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hegen, grunnbetydning 'gjerde inn, innhegne'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
ta seg (kjærlig, beskyttende) av
; passe, pleie
; gjøre (fint) i stand
; stelle, pynte seg
SITAT
-
I trænger til at kvæge og hege jer
UTTRYKK
hege om
-
[Marthe] kjæmmet haaret og skjegget [på liket] og hæget om det paa hver vis