heft
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; heftet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
heftet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[heft]
BETYDNING OG BRUK
1
det å bli heftet
; det å forsinke(s)
SITATER
-
[det] voldte et slemt heft under flytningen om deres hjorder skulde blandes(Carl Schøyen I Sameland 10 1924)
-
uten heft nådde vi Lissala(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
UTTRYKK
plunder og heft
se plunder
2
noe(n) som forsinker, gjør ting vanskelig
SITAT
-
jeg ville ikke orket belastningen ved å si det: at jeg i framtiden sannsynligvis måtte pleies. Jeg var en byrde, et heft, en last, et ork, et komplisert, levende møbel(Thorvald Steen Det hvite badehuset 99 2017)