hebel
substantiv
BØYNINGen; hebelen, hebler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hebelen
ubestemt form flertall
hebler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Hebel 'løftestang, håndtak'
BETYDNING OG BRUK
odontologi
instrument for å løsne en tann i forbindelse med trekking
SITAT
-
måtte en tann ut, skjenket tippoldefar det uheldige familiemedlemmet full og fant fram hebelen(Erlend Loe Giæver og Iunker 39 2022)