headhunte
verb
MODERAT BOKMÅLheadhuntet, headhuntet, headhunting 
preteritum
headhuntet
perfektum partisipp
headhuntet
verbalsubstantiv
headhunting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he´dhøntə]
ETYMOLOGI
fra engelsk headhunt, av head 'hode' og hunt 'jakte', til headhunting 'det å drive
hodejakt'
BETYDNING OG BRUK
finne, plukke ut egnet person til (leder)stilling eller
spesialoppdrag
; drive hodejakt
SITATER
-
generaldirektør [NN] i A/S Norcem … har blitt forsøkt «headhunted»(Dagbladet 1979/209/23/1)
-
[SAS-sjefen] fikk [NN] til å headhunte hans nye strateg(Aftenposten 1986/547/39/5)
-
tre unge skribenter som Aschehoug forlag har headhuntet(Dagbladet 1989/226/31/1)
-
enkelte virksomheter nøyer seg ikke lenger med å headhunte strategisk viktige enkeltpersoner, men tar med seg hele teamet rundt denne personen(hrnorge.no/Nyheter 2007)