headbange
verb
BØYNINGheadbanget, headbanget, headbanging 
preteritum
headbanget
perfektum partisipp
headbanget
verbalsubstantiv
headbanging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he´dbæŋə]
ETYMOLOGI
fra engelsk headbang 'slå (med) hodet'
BETYDNING OG BRUK
musikk
kaste hodet voldsomt frem og tilbake eller til sidene
i takt med (høylytt) rockemusikk
SITATER
-
de unge sto og headbanget foran scenen(Nordlys 10.04.1992/29)
-
headbanging, særdeles kraftig hoderisting, er heavy metal-tilhengernes form for dans(VG 06.02.1993/31 32 33)