Det Norske Akademis Ordbok

haule

haule 
verb
Informasjon
BØYNINGhaulet, haulet, hauling
preteritum
haulet
perfektum partisipp
haulet
verbalsubstantiv
hauling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som dialektalt håle 'skli, gli på glatt underlag', avledet av hål
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 skli
; gli
; glette
SITATER
  • han haulte bergepynten utover
     (Carl Vestaberg Rev 59 1929)
  • han haulet i vei nedover svabergene så det sprutet og hven og luktet svidd fra hæljernene hans
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 252 1933)
  • kuene haulet og gled
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 250 1933)
  • Amund Inngjerdingen haulet overende, mens han prøvde å trenge seg innover mot midten
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 369 1933)