Det Norske Akademis Ordbok

haugianer

haugianer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; haugianeren, haugianere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haugianeren
ubestemt form flertall
haugianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæugia:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av etternavnet Hauge, etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), med suffikset -ianer
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av haugianismen
SITATER
  • uskyldige haugianere viser et skandaløst exempel paa hvad anderledes troende hos os kunne vente
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 135)
  • haugianere og hængehoveder, som blandede bibelsprog i sine handelsbreve
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 21 1882)
  • bygdene … hadde … vært et arnested for både haugianere og andre lekmannsgrupperinger
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • gjennom husmøter, handel, samtaler, omvandrende predikanter, brevskriving, trykkevirksomhet og næringsdrift bygde haugianerne opp en uformell og forbløffende effektiv organisasjon
     (Trygve Riiser Gundersen Haugianerne 31 2022)