hauer
substantiv
BØYNINGen; haueren, hauere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haueren
ubestemt form flertall
hauere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu´ər]
ETYMOLOGI
fra tysk Hauer; avledet av verbet hauen 'hugge'
BETYDNING OG BRUK
1
bergverk
gruvearbeider av øverste rang
; berggesell
2
bergverk
faglært gruvearbeider