haudegen
substantiv
BØYNINGen; haudegenen, haudegener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haudegenen
ubestemt form flertall
haudegener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu´deg(ə)n]
ETYMOLOGI
fra tysk Haudegen, av hauen 'hugge' og degen 'daggert'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
huggvåpen
SITAT
-
[han] trakk ud sin lange haudegen og begyndte at fugse rundt med den(Jacob Vetlesen Mellem Fjeldene 56 1861)