hase verb BØYNINGhaset, haset, hasing preteritum haset perfektum partisipp haset verbalsubstantiv hasing UTTALE[ha:`sə] ETYMOLOGI til hase BETYDNING OG BRUK dialektalt, under gang, løp streve, presse på SITAT de to haset fort og trottigt på (Mikkjel Fønhus Jerv 133 1959)
