harrier
substantiv
BØYNINGen; harrieren, harriere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harrieren
ubestemt form flertall
harriere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ´r:iər]
ETYMOLOGI
fra engelsk harrier
BETYDNING OG BRUK
drivende jakthund av en engelsk rase med svart, hvit og
brun pels