MODERAT BOKMÅLharpet, harpet, harping
preteritum
harpet
perfektum partisipp
harpet
verbalsubstantiv
harping
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til harpe
BETYDNING OG BRUK
2
sjelden
gnisse
; skrape
SITATER
-
sivet som står og harper på sig selv i sommervinden(Tidens Tegn 1937/264/3/4)
-
dunkjevle og harerug harpet på den vesle bærtina hennes(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)