Det Norske Akademis Ordbok

harme

Likt stavede oppslagsord
harme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; harmen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harmen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av harm
BETYDNING OG BRUK
vrede
; forbitrelse
; indignasjon
EKSEMPEL
  • rettferdig harme
SITATER
  • glem aldri hvordan du vakte Herren din Guds harme i ørkenen
     (5 Mos 9,7)
  • avindsmands [blikk], O der er varme; thi det optænder dog min harme
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 108)
  • I vil mindes den fremmede ridder uden had og uden harme i sjælen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 90 1874)
  • den harme, De føler, den gør isandhed Deres hjerte ære
     (Henrik Ibsen De unges forbund 19 1874)
  • der var mere av kold ringeagt end av harme eller skinsyke i Simon Darres øine
     (Sigrid Undset Kransen 225 1920)
  • stemmen hans dirret av undertrykt harme
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • han hadde forlatt gården i harme så mange ganger før, men nå skiftet harmen form og ble en hevntrang
     (Lars Mytting Hekneveven 233 2020)
UTTRYKK
berettiget harme
jus
 harme forårsaket av krenkelse eller provokasjon (som har resultert i straffbar handling)
  • retten mente det ikke forelå nødverge, men gir den tiltalte betydelig forståelse og sier han handlet i berettiget harme
     (Aftenposten 28.11.2013/4)