hardkjøre
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
kjøre trekkdyr, sykkel, kjøretøy e.l. hardt og intenst
SITATER
-
én hest skal hardkjøres over et lengre tidsrom, mens en annen bare skal kjøres lett(Bergens Arbeiderblad 1968/302/5/6)
-
på grunn av hardkjøringen [racersyklene] blir utsatt for, må de vedlikeholdes og justeres mer omsorgsfullt enn de vanlige sykkeltypene
2
arbeide eller trene hardt og intenst
SITAT
-
kommunene må hardkjøre for å kunne holde tidsskjemaet(Finnmarken 1968/297/1/5–7)
2.1
presse til å arbeide hardt, intenst, lenge
SITAT
-
i adjektivisk perfektum partisippkvinnfolka våre er for hardkjørte. De har hjemmet å passe på, og enda et arbeid utenom(Glåmdalen 1971/13/3/2)