Det Norske Akademis Ordbok

hardkjøre

hardkjøre 
verb
BETYDNING OG BRUK
kjøre trekkdyr, sykkel, kjøretøy e.l. hardt og intenst
SITATER
  • én hest skal hardkjøres over et lengre tidsrom, mens en annen bare skal kjøres lett
     (Bergens Arbeiderblad 1968/302/5/6)
  • på grunn av hardkjøringen [racersyklene] blir utsatt for, må de vedlikeholdes og justeres mer omsorgsfullt enn de vanlige sykkeltypene
     (Erik Green Sykkelboken 18 1980)
arbeide eller trene hardt og intenst
SITAT
  • kommunene må hardkjøre for å kunne holde tidsskjemaet
     (Finnmarken 1968/297/1/5–7)
2.1 
presse til å arbeide hardt, intenst, lenge
SITAT
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    kvinnfolka våre er for hardkjørte. De har hjemmet å passe på, og enda et arbeid utenom
     (Glåmdalen 1971/13/3/2)