Det Norske Akademis Ordbok

hanrei

hanrei 
substantiv
BØYNINGen; hanreien, hanreier
UTTALE[ha´nræi], [ha`nræi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hanerei, hanreige, grunnbetydning 'hanerådyr', dvs. 'kastrert hane (kapun) som har fått sporene avskåret og festet i kammen'; brukt av bl.a. Ludvig Holberg (1684–1754) om ektemann som har en utro kone
BETYDNING OG BRUK
bedradd ektemann
SITATER
  • denne fødte hanrei og behornede skald
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 142 1926)
  • jeg hadde sett ekteskaper nok, frueforføring og hanreier og hornpåsettersker og evigtrofaste idioter
     (Herman Wildenvey En lykkelig tid 253 1940)
  • en thargi vil gjøre seg til hanrei for en kilo sukker
     (Axel Jensen Ikaros 136 1957)
  • stefaren til Jesus … er alle hanreiers skytshelgen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 63 1985)
  • han etterliknet Ims også da han gjorde ham til hanrei ved å knulle Grete, kjæresten hans
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 156 2012)
  • bruker du fingertegnet over hodet på en annen, utstyrer du ham med «kanin-ører», gjerne til glede for fotografen. I noen kulturer gjør du ham til hanrei. Og det er kanskje ikke meningen
     (Aftenposten 28.04.2012/53)