hangover
substantiv
BØYNINGen; hangoveren, hangovere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hangoveren
ubestemt form flertall
hangovere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ´ŋ:åvər]
ETYMOLOGI
fra engelsk hangover, grunnbetydning 'noe som henger igjen; rest, ettervirkning'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
bakrus
; tømmermenn
SITATER
-
jeg [glemmer] nesten at jeg har hangover. I siste sekund velger jeg en cola i stedet for en pils
-
Janek … våkner til en hangover litt utenom det vanlige(VG 24.10.2002/53)
2
overført
(langvarig) plagsom ettervirkning
SITATER
-
likvidasjonen [dvs. Frankrikes avkall på Algerie] har vært radikal og har ikke etterlatt seg annet enn en «hangover» av goldt nag(Minervas kvartalsskrift 1966/3/337/2)
-
i disse dager sliter venstrefløyen i Italia med en dundrende politisk hangover(VG 25.02.2007/3)