hamitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hamitten, hamitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hamitten
ubestemt form flertall
hamitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hami´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
etnografi, foreldet
medlem av en av folkegruppene i Afrika som snakker språk
som tidligere ble klassifisert som hamittiske, ofte også brukt om grupper man mente nedstammet fra talere av hamittiske
språk
SITAT
-
man kan gjenkjenne rasepregene også i tilfelle hvor hamittene har tapt deres oprinnelige sprog og religioner